Oslo 20220114. Visesentralbanksjef i Norges Bank, Ida Wolden Bache. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Venter renteøkning torsdag – mange dilemmaer for Norges Bank

Allerede ved forrige rentebeslutning i januar varslet Norges Bank en renteøkning i mars. Det tror økonomene de blir stående ved.

Mye tyder dermed på at styringsrenta økes fra 0,5 til 0,75 prosent torsdag.

– Utgangspunktet er at renta er veldig lav. Den er mye lavere enn normalt nivå for Norges Bank, noe som betyr at pengepolitikken er veldig ekspansiv, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB til NTB.

Han peker på at det er et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi, samtidig som inflasjonen øker. Dermed er det ikke behov for at sentralbanken stimulerer økonomien i samme grad.

– I lys av sterke inflasjonstall kunne man kanskje fryktet en renteøkning på 0,5 prosentpoeng, men vi tror ikke det vil skje, sier Aamdal. Omikron skapte bekymring

Han peker på at for raske renteøkninger kan innvirke negativt på økonomien. Istedenfor ventes det at Norges Bank hever renta med et kvart prosentpoeng i hvert kvartal i 2022, samt de to første kvartalene i 2023, slik at man ender med en styringsrente på 2 prosent.

I pengepolitisk rapport i desember 2021 varslet Norges Bank tre renteøkninger i 2022, på et tidspunkt der det var stor usikkerhet knyttet til omikronvarianten av koronaviruset og nye nedstengninger. Ettersom koronasituasjonen ikke lenger preger norsk økonomi i særlig grad, har økonomene de siste månedene spådd at det blir fire renteøkninger i år.

– Så er det en ny usikkerhet i bildet i form av krigen i Ukraina. Hittil er de økonomiske konsekvensene av den at inflasjonen øker, samtidig som aktiviteten i økonomien faller litt. Når det er økende inflasjon, også i landene rundt oss, er det grunn til å tro at Norges Bank legger vekt på det, sier Aamdal.Krona styrkes

Økt oljepris har også ført til at den norske krona har styrket seg de siste dagene, noe som fører til en ekstra bekymring for Norges Bank ettersom en renteøkning kan bety svekket konkurransekraft for norsk industri.

Selv om det er behov for å stramme inn pengepolitikken, betyr ikke det at man skal bremse veksten i norsk økonomi, sier DNB-økonomen.

– Det peker mot at man skal gå litt forsiktig fram. Vurderingen er at 0,25 prosentpoeng i kvartalet kan være forenlig med god utvikling samtidig med at man får renta til et normalt nivå.Ukraina skaper dilemma

Krigen i Ukraina skaper et dilemma for Norges Bank. Usikkerheten gjør at det kan bli vanskelig å vurdere effekten renteendringene får på inflasjonen, og om produksjonsmønstre endrer seg.

For husholdningene vil virkningene av renteøkningen variere. Det ventes at det blir relativt høy lønnsvekst i Norge i år, som tross høy inflasjon vil føre til en viss reallønnsvekst – altså at kjøpekraften til husholdningene faktisk øker. Der bidrar også det at stadig flere kommer ut i arbeid. Dersom man har høy gjeld, kan det derimot vippe andre veien.

– Vi tror likevel de fleste husholdningene vil være i stand til å håndtere situasjonen selv om de har høy gjeld, nettopp fordi det også vil være lønnsvekst og økning i sysselsettingen. Det er verre hvis renta øker samtidig med at folk mister jobben, sier Aamdal.Andre banker venter også økning

Også andre bankers økonomer spår en renteøkning på 0,25 prosentpoeng.

– Krigen i Ukraina har ført til kraftig økning i priser på alt fra energi, strøm, råvarer, mat og materialer. Det er vanskelig å raskt øke produksjonen av energi, mat og råvarer på kort sikt, så derfor må vi regne med en lengre periode med høy prisvekst, sier forbrukerøkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.

Nordea skriver i sin analyse at renta ikke bare vil øke fra 0,5 til 0,75 prosent torsdag, men at den vil øke helt til 2,5 prosent i slutten av 2023.

(©NTB)

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
finansrådgiver002

Ønsker du hjelp med din personlige økonomi?

Få din helt egen økonomiske rådgiver med 10 års erfaring.

Økonomisk rådgiver for dine behov

Fyll inn skjemaet nedenfor og bli kontaktet for en uforpliktende prat.