Veien ut av gjeldskrisen

Har du problemer med å betale regningene dine? Tar du opp dyre forbrukslån for å betale gammel gjeld? Da har du sannsynligvis mer utgifter enn inntekter og det er behov for å ta noen grep.

Disse grepene bør du starte med hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen overfor:

Lag et budsjett

Start med å sette opp et budsjett med oversikt over faste utgifter, inntekter, husholdningskostnader, osv. Ta gjerne utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett: https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet hvor du enkelt kan regne ut ditt eget budsjett. Sifos referansebudsjett viser vanlige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger.

Få oversikt over regningene dine og hvem du skylder penger

Start med å sortere regningene dine ut i fra hva som haster mest og betal det du har mulighet til. Sjekk også om du har regninger som allerede er betalt. Det finnes flere nettsider hvor du kan få innsyn i hva du har av forbrukslån og kredittkort. Eks: https://www.gjeldsregisteret.com/pages/innsyn-i-egne-opplysninger, https://www.norskgjeld.no eller https://www.minexperian.no/#

Ha du fått varsel om inkasso, kan du enkelt logge deg inn på siden til det aktuelle inkassoselskapet for å finne en oversikt over hva du skylder. Er du usikker på om du har gjeld hos inkassoselskaper, kan du sende en gjeldsforespørsel via Virke.no som har en oppskrift på hvordan du kan sende gjeldsforespørsel til inkassoselskapene: https://www.virke.no/pavirkningsarbeid/bransjer/inkasso/

Ta kontakt med de du skylder penger

Når du har fått en oversikt over hvem du skylder penger og hvor mye du skylder, er det tid for å ta kontakt med hver enkelt kreditor. Ta utgangspunkt i budsjettet ditt og forklar hvorfor du har utfordringer med å få betalt alt på en gang. Kanskje har det vært nedbemanning på jobben, du har blitt syk eller vært gjennom et samlivsbrudd som har vært årsaken til en lavere inntekt. Påpek at du ønsker å gjøre opp for deg og kom med et forslag til hva du kan klare å betale ved hjelp av en betalingsplan. Når du har blitt enig med kreditor om en plan, få den skriftlig slik at du har en oversikt over hvem du har avtalt hva med.

Be banken din om hjelp

Har du boliglån med sikkerhet i egen bolig, ta kontakt med banken din så fort du merker at gjelden blir så dyr at du mister oversikten. Banken kan se på flere muligheter som feks:

  • Avdragsfrihet på lånet i en periode
  • Refinansiering av boliglånet slik at du kan få samlet dyre forbrukslån og kredittkortgjeld til en lavere rente
  • Forlenge nedbetalingstiden
  • Eventuelt en betalingsutsettelse

Studielån

Har du studielån i Statens Lånekasse kan du be om utsettelse i inntil 36 måneder uten å måtte oppgi grunn for det. Du kan også ha rett til å slette renter hvis du feks. har lav inntekt, blitt syk, går på AAP (Arbeidsavklaringspenger), blitt arbeidsledig eller det har oppstått andre spesielle årsaker. Hvis du har blitt ufør og får uføretrygd, kan du ha rett til å få slettet gjeld. Les mer på https://lanekassen.no/nb-NO/

Kontakt Skattehjelpen

Har du havnet i en vanskelig situasjon og er ute av stand til å betale det du skylder i skatt, kan du ta kontakt med Skattehjelpen. Skattehjelpen er en del av Skatteetaten og kan også bistå og veilede deg frem til riktig skattetrekk om du har endringer i inntekt, livssituasjon, ol: https://www.skatteetaten.no/om-skatteetaten/om-oss/skattehjelpen/

Få en oversikt over forbruket ditt

Kan du begrense/endre forbruket ditt i hverdagen?

Gå igjennom møbler, klær, osv. Er det noe du kan selge på Finn.no?

  • Har du et ekstra rom/etasje du kan leie ut?
  • Kan du ta deg en ekstra jobb eller jobbe ekstra?
  • Se aktivt etter tilbud på matvarer/husholdningsvarer du bruker ofte
  • Spar på strømmen

Har du prøvd alt og fremdeles er tynget av gjeld?

Fortvil ikke. Da kan en gjeldsordning være en siste utvei for å få orden på økonomien din. Dette er en offentlig ordning som du søker gjennom namsmannen. Målet med en gjeldsordning er at du skal få kontroll over egen økonomi. En gjeldsordning varer vanligvis i 5 år og i denne perioden har du ikke mulighet til å ta opp mer gjeld. Se informasjon om hvordan du søker her: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/soke-gjeldsordning/

Plassering av penger gjennom bankinnskudd

Sparing på bankkonto, såkalt bankinnskudd, er risikofritt så lenge du holder deg innenfor 2 millioner kroner. Det er dette beløpet norske banker har sikring for i Bankenes sikringsfond. Hvis banken din får økonomiske problemer, garanterer altså Bankenes sikringsfond for dine innskudd opp til 2 millioner kroner, inkludert renter. Vær obs på at banker med utenlandske eiere kan ha et lavere garantibeløp. Du kan lese mer om Bankenes innskuddsfond her: https://www.bankenessikringsfond.no/?lang=no_NO

Den riktige kontotypen for din sparing

Sparekonto

Sparekonto er en konto du ofte får noe høyere rente på enn en vanlig brukskonto. En sparekonto benyttes ofte som en bufferkonto for å ha penger i «bakhånd», til oppussing, ferie eller kjøp av bil. For å få beste rente på sparekontoen din – sjekk ut små forbrukslånsbanker. De tilbyr ofte de høyeste innskuddsrentene og de er tilknyttet Bankenes innskuddsordning på lik linje som de tradisjonelle bankene. Du kan sammenligne priser her på: https://www.finansportalen.no

BSU – Boligsparing for ungdom

BSU er en gunstig spareordning for deg under 34 år som vil spare til bolig og er den eneste spareformen hvor høy avkastning ikke er relatert til høy risiko. Samtidig som skattefradraget du får gir høy effektiv avkastning. Fra i år kan du spare inntil 27 500 kroner årlig på BSU-konto. Sparer du maksbeløpet kan du trekke fra 20 prosent av sparebeløpet på skatten som tilsvarer at du får inntil kr. 5500.- mindre i skatt. Det er kun de som ikke eier bolig som får skattefradrag ved sparing i BSU. 

Du må betale skatt for å dra nytte av fradraget og får derfor ikke full effekt av fradraget før du har jobbet nok til å ha inntekt over frigrensen på kr. 60 000. https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/frikort/frikort-ellr-skattekort/

Fordelen med å spare i BSU, tillegg til skattefordelen, er at du får høyere innskuddsrente enn på en ordinær sparekonto. Sjekk betingelsene hos de ulike bankene. Her kan det være penger å tjene! 

Du kan spare kr 300 000 totalt i BSU, i tillegg til renteinntektene. Pengene må brukes til kjøp av bolig, nedbetaling av lån eller oppussing av bolig. Det er en forutsetning at pengene brukes til egen bolig du har kjøpt og selv skal bo i. Tar du ut pengene og bruker dem til annet enn de nevnte boligformålene, regnes det som kontraktsbrudd og skattemyndighetene vil kreve at skattefordelen tilbakebetales.

Fastrenteinnskudd

Med fastrenteinnskudd får du en litt bedre rente hvis du binder pengene dine for en gitt periode. På samme måte som du kan tegne fastrente på boliglånet tilbyr også banker fast rente på sparepengene. Dette er en trygg spareform med en forutsigbar avkastning. Du vil få den renten du har inngått avtalen på gjennom hele bindingsperioden. På den måten sikrer du innskuddet mot rentefall, men samtidig går du glipp av renteinntekter hvis renten stiger. Avtaleperioden du binder pengene på kan f.eks. være 3, 6, 12 eller 24 mnd. Fastrenteinnskudd gjelder kun som et engangsbeløp. Du kan ikke ha en månedlig sparing og  du må sette inn et minimumsbeløp. Minimumsbeløpet kan variere, men de største bankene opererer ofte med minimum 10.000, 15.000, 25.000 og 50.000.

Fondsinvesteringer med ulik risiko

Det finnes mange typer fond å investere i. Her er noen av de vanligste typene fond.

Et Pengemarkedsfond investerer i kortsiktige rentepapirer som har en rentebindingstid inntil ett år. Passer for deg som har en kort sparehorisont og ønsker lav risiko. Med lav risiko vil det også være lavere potensiale for avkastning. Hvis du har lyst på litt mer rente på pengene dine enn du får på sparekonto, men uten for stor risiko, kan rentefond være løsningen.  

Ønsker du å gå litt utenfor komfortsonen? Da kan rentefond av typen obligasjonsfond være tingen. Et obligasjonfond er et rentefond som kjøper rentepapirer med en løpetid på mer enn ett år. Fondene kan variere i risiko, men hovedsakelig har disse fondene en lav risikoprofil. De har vanligvis noe høyere risiko enn pengemarkedsfond. Det er også forventet en noe høyere avkastning enn pengemarkedsfond, men ikke så høy avkastning som aksjefond. Skal du spare lenger enn et år, kan obligasjonsfond passe deg, men sjekk risikoprofilen og les litt mer om fondet før du bestemmer deg.

Kombinasjonsfond investerer både i aksjefond og obligasjonsfond, så her får du en liten gavepakke. Her er risiko og forventet avkastning et sted mellom obligasjonsfond og aksjefond og passer for deg som ønsker en moderat risiko. Vær obs på at verdien på investeringen din kan svinge, noe avhengig av hvordan vektingen er mellom de to fondstypene. Et kombinasjonsfond passer for deg som har en sparehorisont på minimum 3-5 år. 

Høyere risiko og større mulighet for avkastning – og tap

Et aksjefond er et verdipapirfond som investerer i aksjer hvor minimum 80% av fondets midler investeres i aksjemarkedet.  Det er lovpålagt at et aksjefond har minst 16 børsnoterte selskaper, men de fleste aksjefond har betydelig flere enn det. Ved å investere i et aksjefond har du eierandeler i mange bedrifter, noe som gjør at også risikoen spres. LaHar du et sparemål som er langt frem i tid, kan aksjefond være det som gjelder for deg. Langsiktig sparing kan for eksempel være sparing til pensjon, en hytte eller til barn/barnebarn. Aksjefond har høyest risiko av alle overnevnte fond, men kan samtidig gi høyere avkastning. Skal du spare penger i et aksjefond må du tåle å se at verdien på pengene dine svinger gjennom spareperioden, særlig gjennom et enkelt år. Over tid, historisk sett, vil risikoen utjevne seg. Sparehorisonten i et aksjefond bør være på minst 5 år eller mer. 

Kombinasjonsfond investerer både i aksjefond og obligasjonsfond, så her får du en liten gavepakke. Her er risiko og forventet avkastning et sted mellom obligasjonsfond og aksjefond og passer for deg som ønsker en moderat risiko. Vær obs på at verdien på investeringen din kan svinge, noe avhengig av hvordan vektingen er mellom de to fondstypene. Et kombinasjonsfond passer for deg som har en sparehorisont på minimum 3-5 år. 

Sjekk gebyrer på de ulike spareformene før du inngår en avtale. Spesielt i fond kan det påløpe en del kostnader det kan være verdt å ta en kikk på. Lykke til med valget!

Ønsker du hjelp til sparing fra en profesjonell økonomisk rådgiver med mer enn 10 års erfaring fra bank og finans? Kontakt oss her.

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
finansrådgiver002

Ønsker du hjelp med din personlige økonomi?

Få din helt egen økonomiske rådgiver med 10 års erfaring.

Økonomisk rådgiver for dine behov

Fyll inn skjemaet nedenfor og bli kontaktet for en uforpliktende prat.